Kultur, hverdag og samfunn

Norske verdier, høytider og frivillighet

Tillit, dugnad, høytider og frivillig arbeid. Dette temaet handler mer om å forstå begreper enn om å huske tall.

Kort fortalt

Tillit, likhet og personlig frihet med ansvar er kjerneverdier som styrer hvordan folk samhandler i Norge.

Norske høytider blander kristne tradisjoner, historiske merkedager og en nasjonaldag som feirer Grunnloven, ikke krigens slutt.

Frivillige organisasjoner og dugnad gir folk i Norge et fellesskap og en lavterskel vei inn i samfunnet og demokratiet.

Slik henger det sammen

Norske verdier og normer

Tillit er en kjerneverdi i Norge. Folk stoler på at andre følger regler uten konstant kontroll. Derfor betaler de fleste riktig skatt og oppgir riktige opplysninger. Likhet betyr at statusforskjeller tones ned, og at alle kan si sin mening. Punktlighet henger sammen med tillit: en avtalt tid skal holdes. Personlig frihet er sentralt, men frihet kommer alltid med ansvar for fellesskapet. Loven gjelder alle, selv om normer varierer mellom familier og miljøer. Mange ser på tro og livssyn som privatsak, fordi Norge er et mangfoldig samfunn med ulik bakgrunn.

Høytider og tradisjoner

17. mai er Norges nasjonaldag. Dagen feirer Grunnloven fra 1814, ikke frigjøringen fra krigen. 17. mai er offentlig fridag og først og fremst barnas dag. Den kristne kalenderen styrer flere andre fridager. Påsken kommer i mars eller april. Kristi himmelfartsdag er 40 dager etter påske. Pinse følger 10 dager senere, altså 50 dager etter påske. Julen markerer Jesu fødsel. Folk feiret likevel midtvinter i Norge lenge før landet ble kristent. Kirken er viktig for mange ved dåp, konfirmasjon, bryllup, gravferd og jul. Foreldrene bestemmer selv om barnet skal døpes.

Frivillighet og organisasjonsliv

Frivillige organisasjoner er utbredt i Norge. Idrettslag, korps og interesseorganisasjoner skaper fellesskap utenom jobb og familie. Dugnad betyr felles frivillig arbeid uten betaling. Deltakerne får ofte enkel servering, som vafler eller kaffe, som takk for innsatsen. Organisasjoner kan også påvirke politikk og samfunnsdebatt. Det finnes to typer politisk deltakelse. Formell deltakelse er å stemme ved valg eller ha politisk verv. Uformell deltakelse er å diskutere politikk med venner og familie. Å holde en politisk tale er aktiv deltakelse. Å se på nyheter er det ikke. Begge former teller, men bare formell deltakelse gir direkte innflytelse gjennom valg. Frivillighet gir dessuten nettverk og språktrening, som er nyttig for alle som er nye i Norge.

Dette må du kunne

Norske verdier og normer

• Håndtrykk kan brukes som en formell hilsen, mens klem oftest brukes mellom personer som kjenner hverandre. Vaner varierer.
• Mange avtaler besøk på forhånd, men hverdagsnormer varierer mellom personer, familier og miljøer.
• Mange i Norge ser på tro og livssyn som en privatsak.
• Norge var lenge et fattig land. I dag er levestandarden høy.
• Den største innvandrergruppen i Norge kommer fra EU- og EØS-land.
• Den nest største gruppen er innvandrere fra Asia, medregnet Tyrkia.

Høytider og tradisjoner

• 17. mai er Norges nasjonaldag, offentlig fridag og først og fremst barnas dag.
• Julen er en kristen høytid som markerer Jesu fødsel. Julaften er 24. desember.
• Norge har religionsfrihet.
• Samefolkets dag er 6. februar.
• Påsken feires i mars eller april. Skjærtorsdag, langfredag og 1. påskedag er helligdager.
• 1. mai er arbeidernes internasjonale dag og offentlig fridag. Mange går i tog for politiske saker.
• 8. mars er den internasjonale kvinnedagen. Den er markert årlig i Norge siden 1972, men er ikke offentlig fridag.
• Kristi himmelfartsdag er 40 dager etter påske. Både den og 2. pinsedag er offentlige fridager.
• Pinse er en kristen høytid 50 dager etter påske.
• Ungdom på 14–15 år kan velge kirkelig konfirmasjon, humanistisk konfirmasjon eller ingen konfirmasjon.
• Rundt 20 prosent av ungdommene velger humanistisk konfirmasjon, rundt 20 prosent lar være å konfirmere seg.
• Det ble lov å melde seg ut av statskirken i 1845.
• Først rundt 1850 fikk ikke-kristne trossamfunn lov til å organisere seg i Norge.

Frivillighet og organisasjonsliv

• Dugnad betyr felles frivillig arbeid.
• På dugnad er det vanlig med enkel servering, som vafler, kaffe eller pølser.
• Formell politisk deltakelse er å stemme ved valg eller ta politisk verv. Å diskutere politikk med venner og familie er uformell deltakelse.
• Unges politiske aktivitet har økt de siste årene.
• Å holde en politisk tale, demonstrere eller skrive leserinnlegg er aktiv politisk deltakelse.
• Typiske dugnadsoppgaver er å rake hagen, rydde fellesarealet eller male gjerdet i nabolaget.

Begreper du bør kjenne

Norm

uskreven regel for hva som forventes

Tillit

forventning om at andre følger regler og snakker sant

Likhet

idé om likeverd og små sosiale avstander

Dugnad

frivillig felles innsats

Innvandrer

person som har flyttet til Norge for å bo her

Nasjonaldag

dag som markerer nasjonens historie

Høytid

spesiell dag eller periode med tradisjonell markering

Tradisjon

skikk som gjentas over tid

Samefolkets dag

6. februar, markerer samisk fellesskap

Julaften

24. desember, kvelden da mange gir julegaver

Nyttårsaften

31. desember, ikke en offentlig fridag

Dåp

kirkelig seremoni som gjør barnet til medlem av kirken

Humanistisk navnefest

ikke-religiøst alternativ til dåp

Konfirmasjon

seremoni for ungdom på 14–15 år som bekrefter dåpen

Humanistisk konfirmasjon

feiring av tenåringen uten religiøst innhold

Konfirmasjonskurs

forberedelse i kirken eller i en livssynsorganisasjon

Kirkelig gravferd

begravelse der en prest leder seremonien

Kistebegravelse

den døde gravlegges i kiste

Urnenedsettelse

den døde kremeres, og urnen settes ned i bakken

Offentlig fridag

dag da de fleste har fri fra jobb og skole

Frivillighet

ulønnet innsats for andre eller en sak

Organisasjon

gruppe med mål, regler og medlemmer

Dugnad

felles innsats uten betaling

Interesseorganisasjon

organisasjon som arbeider for en sak eller gruppe

Formell politisk deltakelse

å stemme ved valg eller ha politisk verv

Høring

ordning der innbyggere og organisasjoner kan sende synspunkter før en beslutning tas

Leserinnlegg

tekst du sender til en avis for å påvirke

Slik spør prøven om dette

Vi fant 19 oppgaver om verdier, høytider og frivillighet blant de 216 offisielle eksempeloppgavene, rundt 9 prosent. To til fire per sett.

Fordelingen er tydelig annerledes enn i de praktiske temaene: elleve av oppgavene tester et begrep, bare én tester en regel. Klarer du å forklare hva dugnad er, hva et sekulært samfunn er, og hva som skiller formell fra uformell politisk deltakelse, sitter du trygt i de fleste av dem.

Så kommer tallene. Fire oppgaver ber om en prosentandel fra samfunnsstatistikken – hvor mange som velger humanistisk konfirmasjon, hvor mange som blir kremert, hvor mange som blir gravlagt i kirkelig regi. Tre oppgaver spør etter et årstall, og alle tre gjelder religions- og kvinnehistorie.

Forvekslingene å passe på:

• 17. mai eller 8. mai. Nasjonaldagen feirer Grunnloven fra 1814, ikke slutten på krigen.
• Fridag eller merkedag. 1. mai er offentlig fridag. Kvinnedagen 8. mars er det ikke.
• 40 dager eller 50 dager etter påske. Kristi himmelfartsdag først, pinse ti dager senere.
• 1845 eller 1850. Først ble det lov å melde seg ut av statskirken, fem år senere fikk ikke-kristne trossamfunn organisere seg.
• Formell eller uformell deltakelse. Å stemme er formelt. Å diskutere politikk hjemme er uformelt.

Prøv selv

Våre egne spørsmål om dette temaet. Trykk «Vis svaret» først når du har bestemt deg.

Spørsmål og svar

Hva feirer vi egentlig 17. mai?

17. mai feirer Grunnloven fra 1814 og er Norges nasjonaldag. Den feirer altså ikke frigjøringen etter andre verdenskrig, den ble markert 8. mai 1945. 17. mai er offentlig fridag og først og fremst barnas dag, med barnetog, flagg og feiring over hele landet.

Er 8. mars en fridag i Norge?

Nei. Den internasjonale kvinnedagen 8. mars har vært markert årlig i Norge siden 1972, men den er ikke offentlig fridag. Folk går på jobb og skole som vanlig, og mange går i tog om kvelden. 1. mai, arbeidernes dag, er derimot en offentlig fridag med tog for politiske saker.

Hva er dugnad, og må jeg delta?

Dugnad er felles frivillig arbeid uten betaling, for eksempel å rake hagen, rydde fellesarealet eller male gjerdet i nabolaget. Det er vanlig i borettslag, idrettslag og skoler. Servering er gjerne vafler, kaffe eller pølser. Deltakelse er frivillig, men dugnad er også en enkel måte å bli kjent med naboer og øve norsk.

Må ungdom konfirmere seg?

Nei. Ungdom på 14 til 15 år kan velge kirkelig konfirmasjon, humanistisk konfirmasjon uten religiøst innhold, eller ingen konfirmasjon i det hele tatt. Rundt 20 prosent velger den humanistiske varianten, og rundt 20 prosent lar være å konfirmere seg. Norge har religionsfrihet, og valget er familiens eget.