Oversikt

Pensum til statsborgerprøven og samfunnskunnskapsprøven

Hva er pensum, egentlig?

Begge prøvene bygger på det samme: læreplanen for opplæring i samfunnskunnskap. IMDi skriver at opplæringen er 75 timer for alle med rett og plikt, og at den skal gjennomføres innen ett år fra du får tilbud om oppstart. Reglene gjelder innvandrere mellom 18 og 67 år.

Den offisielle læringsressursen heter samfunnskunnskap.no. Den er gratis, den er HK-dirs egen, og den skriver selv at den dekker fagstoffet du må lære for å forberede deg til både prøven i samfunnskunnskap og statsborgerprøven.

Du trenger altså ikke lete etter et hemmelig pensum. Det er offentlig, og det er avgrenset.

De tre offisielle emnene

samfunnskunnskap.no er delt i tre emner med til sammen 13 kapitler:

HK-dir bruker de samme tre emnene på sine «les pensum»-sider.

Hvordan våre 21 temasider dekker det

Vi har delt det samme stoffet i 21 temasider. Grunnen er praktisk: 13 kapitler er for grovmasket når du skal øve, og 42 sider er for finmasket når du skal finne fram.

Hver temaside gir deg det samme oppsettet:

• Svaret først — hva temaet handler om, i klartekst
• Slik henger det sammen — årsakene, ikke bare listene
• Dette må du kunne — punktene, begrepene og tallene
• Slik spør prøven om dette — vår egen analyse av hvilke mønstre som går igjen i de offisielle eksempeloppgavene
• Prøv selv — noen av våre egne spørsmål, med forklaring på hvert svar

Den fjerde delen finnes ikke i noen lærebok. Den er bygget på en gjennomgang av 216 offisielle eksempeloppgaver, der vi har talt opp hva slags spørsmål som faktisk stilles per tema — om det spørres etter en regel, et begrep, et tall eller et årstall.

Hva prøven faktisk spør om

Vi har gått gjennom 216 offisielle eksempeloppgaver og talt opp hva slags spørsmål som stilles. Fordelingen er nyttig å kjenne før du begynner å lese:

To ting er verdt å merke seg.

Årstall er den minste gruppen. Mange bruker mest tid på å pugge historiske årstall. Det er den dårligste tidsbruken i hele pensum.

Tall og regler utgjør over halvparten. Aldersgrenser, prosenter, hvem som betaler og hvem som bestemmer — det er der de fleste poengene ligger.

Tyngdepunktet i oppgavene ligger dessuten ikke jevnt fordelt. Familie, barnehage, skole og helse er den klart største delen av eksempeloppgavene. Historie, demokrati og styresett er mindre enn folk tror.

Hver temaside forteller deg hvordan akkurat det temaet pleier å bli spurt om, og hvor mye av prøven det er verdt.

Hvor du bør begynne

Skal du ta prøven om kort tid, og vet ikke hvor du står: begynn med Slik fungerer prøvene. Den forklarer formatet, tallene og hva som faktisk kreves.

Har du god tid: gå gjennom temaene i rekkefølge. De er sortert slik boka er bygget, fra Norge før og nå til hverdagsliv og samfunn.

Har du strøket før, eller vet du hvilke områder du sliter med: hopp rett til de temaene. Du trenger ikke lese det du allerede kan.

Fire råd om hvordan du leser

Les ett tema ferdig om gangen. Å bla fram og tilbake føles produktivt og fester ingenting. Ta ett tema, les det, svar på spørsmålene, gå videre.

Skriv ned tallene. Aldersgrenser, prosenter, antall. Det er rundt en fjerdedel av prøven, og det er den delen som er enklest å lære utenat på kort tid.

Lær hvem som bestemmer hva. Stat, fylke og kommune blandes hele tiden. Det samme gjør Stortinget og regjeringen. Har du orden på ansvarsdelingen, løser du mange spørsmål uten å kunne detaljene.

Ikke pugg årstall først. De er den minste gruppen. Ta dem til slutt, hvis du har tid igjen.

Hvis du har dårlig tid

Har du under to uker, ikke prøv å lese alt. Gjør dette i stedet:

1. Ta en full prøvesimulering med en gang, for å se hvor du står.
2. Les de temaene du bommet mest på — ikke de du synes er interessante.
3. Svar på spørsmål hver dag, og les forklaringen på hver bom.
4. Ta en ny full simulering to dager før prøven.

Det er ikke den grundigste måten å lære pensum på. Men det er den beste bruken av kort tid.

Alle temasidene