Demokrati og styresett

Demokrati og Grunnloven

Demokrati og Grunnloven er lett å lære og gir trygge poeng, men det er et mindre tema på prøven enn de fleste tror.

Kort fortalt

Demokrati betyr at folket har politisk innflytelse gjennom frie valg, åpen debatt og rettigheter som gjelder alle.

Grunnloven er Norges øverste lov, og alle andre lover må stemme overens med den.

Slik henger det sammen

Hva betyr demokrati?

Demokrati betyr at folket har politisk innflytelse. I Norge skjer dette gjennom representativt demokrati. Folket velger personer som tar beslutninger for dem. Fordi valgene er frie og hemmelige, kan ingen presse fram en bestemt stemme. Flertallet bestemmer i de fleste saker. Men mindretallet beholder sine rettigheter likevel. Ytringsfrihet gjør at alle kan kritisere makten åpent. Derfor er debatt og uenighet en del av demokratiet, ikke en trussel mot det. Deltakelse kan også skje uformelt, som å diskutere politikk hjemme, ikke bare ved å stemme.

Grunnloven

Grunnloven er Norges øverste lov. Den ble vedtatt 17. mai 1814. Den beskriver statens makt og innbyggernes rettigheter. Fordi makt lett kan misbrukes, deler Grunnloven makten mellom tre organer. Stortinget lager lover, regjeringen gjennomfører politikk, og domstolene dømmer etter lovene. Grunnloven verner også ytringsfrihet og religionsfrihet. Derfor kan ikke Stortinget vedta en vanlig lov som bryter med Grunnloven. Hvis en vanlig lov strider mot Grunnloven, må Grunnloven vinne. Slik setter Grunnloven en øvre grense for all annen lovgivning i Norge.

Dette må du kunne

Hva betyr demokrati?

• Ordet demokrati kommer fra gresk og betyr folkestyre.
• Demokrati betyr at folket har politisk innflytelse.
• Norge har representativt demokrati.
• Frie valg, flere partier og hemmelig stemmegivning er sentralt.
• Flertallet bestemmer, men mindretallet har rettigheter.
• Ytringsfrihet gjør at folk kan kritisere makten.
• Demokrati krever deltakelse og respekt for lover.
• I en høring kan innbyggerne sende inn sin mening om en sak før den avgjøres.

Grunnloven

• Grunnloven er Norges øverste lov.
• Den ble vedtatt 17. mai 1814.
• Den beskriver statens makt og innbyggernes rettigheter.
• Maktfordeling betyr at makt deles mellom Storting, regjering og domstoler.
• Grunnloven verner blant annet ytringsfrihet og religionsfrihet.
• Vanlige lover må være i samsvar med Grunnloven.

• 1814året Grunnloven ble vedtatt
• 3statsmakter Grunnloven fordeler makten mellom

Begreper du bør kjenne

Demokrati

gresk ord som betyr folkestyre

Representativt demokrati

folket velger personer som tar beslutninger

Høring

mulighet til å uttale seg om et offentlig forslag før vedtak

Flertall

gruppen med flest stemmer

Mindretall

gruppen med færre stemmer, men fortsatt rettigheter

Opposisjon

partier som ikke sitter i regjering

Konstitusjon

et annet ord for grunnlov

Maktfordeling

makt deles for å hindre misbruk

Rettighet

noe du har krav på etter loven

Statsmakt

organer som utøver offentlig makt

Slik spør prøven om dette

Her må vi være ærlige med deg. Demokrati og styresett er det minste temaet i de 216 offisielle eksempeloppgavene. Hele området, altså demokrati, Grunnloven, Stortinget, regjeringen, valg, kongen og internasjonalt samarbeid til sammen, utgjør rundt 5 prosent av oppgavene. Selve demokratibegrepet og Grunnloven dukker opp i omtrent én oppgave per prøve.

Til gjengjeld er de oppgavene blant de enkleste å sikre seg.

Mønsteret er en regeloppgave med en betingelse. Et typisk eksempel er spørsmål om hvordan en vanlig innbygger kan påvirke en sak politikerne skal avgjøre. Riktig svar er ikke bare ja eller nei, men et ja med et vilkår: du kan uttale deg, men bare når saken faktisk er lagt ut på høring. Les derfor hele alternativet, ikke bare de første ordene. Alternativer som starter likt, kan slutte helt forskjellig.

De tre forvekslingene:

• Grunnloven mot vanlige lover. Grunnloven står øverst. En vanlig lov som strider mot den, må vike.
• Flertall mot mindretall. Flertallet bestemmer i de fleste saker, men flertallet kan ikke oppheve mindretallets rettigheter.
• Formell mot uformell deltakelse. Å stemme eller sende høringssvar er formelt. Å diskutere politikk hjemme er uformelt, men fortsatt deltakelse.

Årstallet du trenger er 1814. Det er samme år for Grunnloven og for Stortinget.

Prøv selv

Våre egne spørsmål om dette temaet. Trykk «Vis svaret» først når du har bestemt deg.

Spørsmål og svar

Hva betyr det at Norge er et representativt demokrati?

Ordet demokrati er gresk og betyr folkestyre. I Norge stemmer ikke folket over hver enkelt sak. Vi velger i stedet representanter som tar beslutningene for oss, først og fremst til Stortinget og til kommunestyret. Valgene er frie, det finnes flere partier, og stemmegivningen er hemmelig.

Hvorfor står Grunnloven over andre lover?

Grunnloven er Norges øverste lov. Den ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai 1814 og beskriver både statens makt og innbyggernes rettigheter. Alle andre lover må stemme overens med den. Strider en vanlig lov mot Grunnloven, går Grunnloven foran. Det setter en grense for hva et flertall på Stortinget kan vedta.

Hvordan kan jeg påvirke politikken uten å stemme?

Du kan sende inn din mening når en sak er på høring. Det er en offisiell del av beslutningsprosessen. Du kan også engasjere deg i et parti eller en organisasjon, skrive i media, demonstrere eller rett og slett diskutere politikk med familie og venner. Alt dette er lovlig deltakelse i et demokrati.

Hvilke rettigheter verner Grunnloven?

Grunnloven verner blant annet ytringsfrihet og religionsfrihet, og den slår fast at makten skal deles mellom tre statsmakter. Den beskytter altså den enkelte mot vilkårlig bruk av makt. Flertallet bestemmer i de fleste saker, men Grunnloven og menneskerettighetene setter grenser for hva flertallet kan gjøre.