Demokrati og styresett

Statsmaktene: Stortinget, regjeringen og domstolene

Prøven spør sjelden om statsmaktene, men når den gjør det, spør den etter et tall eller etter hvem som gjør hva.

Kort fortalt

Stortinget har 169 folkevalgte representanter som vedtar lover, statsbudsjett og kontrollerer regjeringen.

Regjeringen leder statsminister og statsråder daglig politikk innenfor lovene, men kan sitte bare så lenge Stortinget ikke vedtar mistillit.

Domstolene dømmer uavhengig etter lovene, og maktfordelingen hindrer at én gruppe får all makt.

Slik henger det sammen

Stortinget

Stortinget er Norges nasjonalforsamling, med 169 representanter. Folket velger dem ved stortingsvalg hvert fjerde år. Stortinget vedtar lover og statsbudsjett. Fordi regjeringen skal styre innenfor disse rammene, kontrollerer Stortinget regjeringen. En regjering trenger ikke flertall i alle enkeltsaker. Men hvis et flertall på Stortinget vedtar mistillit, må regjeringen gå av. Derfor må regjeringen alltid ha Stortingets tillit i ryggen for å kunne styre. Publikum kan følge åpne debatter i Stortinget, men har ikke rett til å ta ordet selv i møtet.

Regjeringen

Regjeringen leder den daglige statlige politikken. Statsministeren leder regjeringen, og statsrådene har ansvar for hvert sitt fagområde. Regjeringen foreslår lover og budsjett. Men det er Stortinget som til slutt vedtar dem. Norge har negativ parlamentarisme. Derfor kan regjeringen sitte så lenge et flertall på Stortinget ikke vedtar mistillit. Hvem som er statsminister, kan endre seg etter valg eller regjeringsskifte. Derfor bør du lære rollen og maktfordelingen først, ikke navnet på personen som sitter der akkurat nå.

Domstolene og maktfordeling

Domstolene dømmer etter lovene som Stortinget har vedtatt. Fordi domstolene skal være uavhengige, kan verken regjering eller Storting instruere en dommer i en enkeltsak. Alle har rett til en rettferdig rettergang. I en straffesak etterforsker politiet først. Deretter avgjør påtalemyndigheten om saken skal føres for retten. Til slutt dømmer domstolen etter bevisene som legges fram. Domstolen bruker loven som gjaldt da handlingen skjedde. Fordi lover ikke har tilbakevirkende kraft, kan ingen straffes for noe som var lovlig den gangen. Maktfordeling hindrer at samme organ både lager, håndhever og dømmer etter loven. Høyesterett er Norges øverste domstol og har siste ord i de sakene den behandler.

Dette må du kunne

Stortinget

• Stortinget er Norges nasjonalforsamling.
• Nasjonalforsamlingen Stortinget ble grunnlagt i 1814.
• Stortinget drøfter politiske spørsmål og store prosjekter før det fatter vedtak.
• Stortinget har 169 representanter.
• Representantene velges ved stortingsvalg hvert fjerde år.
• Stortinget vedtar lover og statsbudsjett.
• Stortinget kontrollerer regjeringen.
• En regjering trenger ikke flertall bak seg i alle saker, men må gå av hvis et flertall på Stortinget vedtar mistillit.
• Publikum kan følge åpne stortingsdebatter, men har ikke rett til å ta ordet i møtet.

• 169antall representanter på Stortinget
• 1814året nasjonalforsamlingen Stortinget ble grunnlagt samme år som Grunnloven
• 4antall år mellom hvert stortingsvalg

Regjeringen

• Regjeringen leder den daglige statlige politikken.
• Etter et stortingsvalg danner ett eller flere partier en ny regjering.
• En flertallsregjering har flertall på Stortinget, en mindretallsregjering har det ikke.
• En koalisjonsregjering er flere partier som samarbeider om regjeringsmakten.
• De siste årene har regjeringene i Norge vært koalisjonsregjeringer.
• Statsministeren leder regjeringen.
• Statsråder har ansvar for hvert sitt fagområde.
• Regjeringen foreslår lover og budsjett, men Stortinget vedtar.
• Norge har negativ parlamentarisme: regjeringen kan sitte så lenge et flertall på Stortinget ikke vedtar mistillit.
• Hvem som er statsminister, kan endre seg etter valg eller regjeringsskifte. Lær først og fremst rollen og maktfordelingen.

Domstolene og maktfordeling

• Domstolene dømmer etter lovene.
• Lover i Norge har ikke tilbakevirkende kraft.
• Retten bruker loven som gjaldt da handlingen skjedde.
• Alle som er tiltalt, har rett til forsvarer.
• Politiet kan be om varetektsfengsel mens en sak etterforskes.
• Domstolene skal være uavhengige av regjering og Storting i enkeltsaker.
• Alle har rett til en rettferdig rettergang.
• Politiet etterforsker, påtalemyndigheten fører straffesaker, og domstolen dømmer.
• Maktfordeling hindrer at én gruppe får all makt.
• Høyesterett er Norges øverste domstol.

Begreper du bør kjenne

Nasjonalforsamling

landets øverste folkevalgte organ

Statsbudsjett

plan for statens inntekter og utgifter

Mistillit

når Stortinget uttrykker at regjeringen ikke har tillit

Representant

person valgt til å representere velgerne

Statsminister

leder for regjeringen

Statsråd

minister med ansvar for et departement

Departement

statlig fagorgan under politisk ledelse

Parlamentarisme

regjeringen kan ikke sitte dersom et flertall på Stortinget vedtar mistillit

Flertallsregjering

regjering med flertall av representantene bak seg

Mindretallsregjering

regjering uten flertall bak seg på Stortinget

Koalisjonsregjering

regjering av flere partier som samarbeider

Domstol

institusjon som avgjør rettssaker

Rettssikkerhet

vern mot vilkårlig behandling

Høyesterett

øverste domstol

Uavhengighet

dommere skal ikke instrueres politisk i enkeltsaker

Tilbakevirkende kraft

at en ny lov brukes på gamle handlinger, noe som er forbudt

Varetekt

fengsling før dom, mens politiet etterforsker saken

Forsvarer

advokat som forsvarer den som er tiltalt

Slik spør prøven om dette

Dette temaet er mindre på prøven enn det føles. I de 216 offisielle eksempeloppgavene finner vi bare tre oppgaver om Stortinget, regjeringen og domstolene til sammen, altså rundt én oppgave annenhver prøve.

Men de tre ligner på hverandre, og alle tre er til å få riktig:

• Et tall. Hvor mange representanter Stortinget har. Svaret er 169.
• Et årstall. Når nasjonalforsamlingen ble grunnlagt. Svaret er 1814, samme år som Grunnloven.
• En rollefordeling. Hvilken oppgave som ikke hører til regjeringen. Kontrollen med forvaltningen og med regjeringen ligger hos Stortinget.

Den siste typen er den farlige. Oppgaven kan være snudd, slik at du skal finne det alternativet som ikke stemmer. Les spørsmålet to ganger når ordet «ikke» er med.

Rollene du må holde fra hverandre:

• Stortinget vedtar. Lover og statsbudsjett. Det kontrollerer også regjeringen og kan vedta mistillit.
• Regjeringen foreslår og gjennomfører. Den lager forslag til lover og budsjett, men vedtar dem ikke.
• Domstolene dømmer. De er uavhengige, og verken Stortinget eller regjeringen kan instruere en dommer i en enkeltsak.

Prøv selv

Våre egne spørsmål om dette temaet. Trykk «Vis svaret» først når du har bestemt deg.

Spørsmål og svar

Hva er forskjellen på Stortinget og regjeringen?

Stortinget er nasjonalforsamlingen med 169 folkevalgte representanter. Det vedtar lover og statsbudsjett og kontrollerer regjeringen. Regjeringen styrer landet til daglig, ledet av statsministeren. Den foreslår lover og budsjett, men det er Stortinget som bestemmer til slutt. En enkel huskeregel: Stortinget stemmer, regjeringen regjerer.

Hvor mange representanter har Stortinget, og hvor ofte er det valg?

Stortinget har 169 representanter. De velges ved stortingsvalg hvert fjerde år. Nasjonalforsamlingen ble grunnlagt i 1814, samme år som Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll. Disse tre tallene, 169, fire år og 1814, er de som oftest dukker opp i oppgaver om Stortinget.

Hva betyr mistillit?

Mistillit betyr at et flertall på Stortinget sier at det ikke lenger har tillit til regjeringen. Da må regjeringen gå av. Norge har negativ parlamentarisme: regjeringen trenger ikke flertall bak seg i hver enkelt sak, men den kan ikke sitte hvis et flertall vedtar mistillit mot den.

Hvorfor skal domstolene være uavhengige?

Fordi den som lager lovene, ikke også skal dømme etter dem. Verken Stortinget eller regjeringen kan bestemme hva en dommer skal komme fram til i en enkeltsak. Alle har rett til en rettferdig rettergang og til forsvarer. Retten bruker den loven som gjaldt da handlingen skjedde. Høyesterett er øverste domstol.