Kultur, hverdag og samfunn
Medier, kildekritikk og digital dømmekraft
Kildekritikk, pressefrihet og trygg bruk av BankID. Lite testet på prøven, men noe du trenger i hverdagen uansett.
Kort fortalt
Fri presse og kildekritikk beskytter demokratiet, mens digital dømmekraft beskytter deg selv og andre på nett.
Slik henger det sammen
Pressefrihet er en del av ytringsfriheten. Medier skal kunne kritisere makthavere uten straff. Mediene setter dagsorden og bestemmer mye av hva folk snakker om. De er også en vakthund som sier fra når noe er galt. Ikke all informasjon er like pålitelig. Kildekritikk betyr å undersøke avsender, dato og formål, og å sammenligne med andre troverdige kilder. Sosiale medier bruker algoritmer som styrer hva du ser, og populært innhold er ikke alltid sant. Offentlige tjenester er ofte digitale, og BankID brukes til sikker innlogging. Svindlere kan late som de er banken eller politiet, men ekte etater ber aldri om passord eller koder. Personvern gjelder også på nett, derfor bør du spørre om samtykke før du deler bilder av andre.
Dette må du kunne
- Mediene setter dagsorden og er en vakthund som sier fra når noe er galt.
Huskeregel: Sjekk hvem, når, hvorfor og hvor informasjonen kommer fra. Bruk offisielle nettsider når du er usikker på rettigheter og plikter.
Prøvefelle: Ikke del BankID-koder eller passord, selv om noen virker troverdige.
Begreper du bør kjenne
- Pressefrihet
- medienes frihet til å publisere og kritisere
- Kildekritikk
- vurdere troverdighet og formål
- Digital ID
- elektronisk identifikasjon
- Personvern
- vern av personopplysninger
- Allmennkringkaster
- kringkaster med tilbud til hele befolkningen, NRK er statlig eid
- Algoritme
- regler som digitale tjenester bruker for å velge og rangere innhold
- Dagsorden
- hvilke saker mediene løfter fram og gjør viktige
- Vakthund
- medienes rolle med å avdekke maktmisbruk
- Digital dømmekraft
- å bruke digitale tjenester kritisk, trygt, etisk og ansvarlig
Slik spør prøven om dette
Vi skal være ærlige om størrelsen på dette temaet. Vi gikk gjennom alle 216 oppgavene i de seks offisielle eksempelprøvene, og fant én som handler om medier og kildekritikk. Den var en begrepsoppgave: hva det vil si å være kildekritisk.
Det er ikke en grunn til å hoppe over temaet, men det er en grunn til å ikke bruke en hel kveld på det. Prioriter familie, skole og helse først. Kom hit når de sitter.
To ting er likevel verdt å merke seg.
For det første: kildekritikk står i læreplanen som begge prøvene bygger på. At det var sjeldent i akkurat disse seks settene, betyr ikke at det ikke kan komme på din prøve. Eksempelprøvene er eksempler, ikke en fasit over hva som kommer.
For det andre: nabooppgavene ligger tett opptil. Spørsmål om høringer, om politisk deltakelse og om ytringsfrihet dukker opp flere ganger i materialet, og de deler tankegang med kildekritikk. Lærer du å skille avsender fra innhold og formål fra påstand, hjelper det deg også der.
Hvis oppgaven kommer, spør den etter et begrep, ikke et tall. Øv på å forklare, ikke på å pugge.
Prøv selv
Våre egne spørsmål om dette temaet. Trykk «Vis svaret» først når du har bestemt deg.
1. Hva er NRK?
- En privateid TV-kanal uten offentlig oppdrag
- Norges statlig eide allmennkringkaster
- Et statlig tilsyn som kontrollerer mediene
Vis svaret
Riktig: Norges statlig eide allmennkringkaster
NRK er en allmennkringkaster eid av staten med tilbud til hele befolkningen. Den privateide kanalen frister fordi NRK konkurrerer med kommersielle kanaler, men NRK har et offentlig oppdrag.
Husk: NRK = statens kringkaster for alle.
2. Hva bør du gjøre før du deler bilder av andre på nettet?
- Ingenting - bilder kan alltid deles
- Spørre politiet om lov
- Få samtykke fra dem som er på bildet
Vis svaret
Riktig: Få samtykke fra dem som er på bildet
Personvern gjelder også på nettet. Du bør normalt ha samtykke før du deler identifiserbare bilder av andre, og reglene er strengere for barn.
Husk: Andres bilde = spør først.
3. Du får en SMS fra «banken» som ber om BankID-koden din. Hva gjør du?
- Oppgir koden fordi avsenderen er banken
- Ringer nummeret i meldingen og oppgir koden
- Oppgir ingenting, for banken spør aldri om koder
Vis svaret
Riktig: Oppgir ingenting, for banken spør aldri om koder
Seriøse aktører ber aldri om BankID-passord eller koder. Å ringe nummeret frister fordi det virker som en ekstra kontroll, men nummeret i meldingen tilhører svindleren.
Husk: Ingen ekte bank spør om koden din.
Spørsmål og svar
- Hva betyr kildekritikk?
- Kildekritikk betyr å vurdere om informasjon er til å stole på. Du undersøker hvem avsenderen er, når innholdet ble laget, hva det bygger på og hvilket formål det har. Så sammenligner du med andre troverdige kilder. Sosiale medier bruker algoritmer som styrer hva du ser, og populært innhold er ikke alltid sant.
- Kommer det spørsmål om medier og nett på prøven?
- Sjelden. I de seks offisielle eksempelprøvene fant vi bare én oppgave om dette blant 216. Temaet står likevel i læreplanen som prøvene bygger på, så det kan komme. Bruk kort tid her, og prioriter familie, skole, helse og utdanning, som er langt tyngre representert.
- Hvordan vet jeg om en melding fra banken er ekte?
- Seriøse aktører ber deg aldri om BankID-passord eller engangskoder, verken på telefon, SMS eller e-post. Både avsendernavn og telefonnummer kan forfalskes. Er du i tvil, legg på og logg inn selv på den offisielle nettsiden eller appen. Del aldri koder med noen, heller ikke med noen som sier de er fra politiet.
- Kan jeg legge ut bilder av andre på nett?
- Spør normalt om samtykke før du deler et bilde der andre kan kjennes igjen. Reglene er strengere når barn er avbildet. Personvern gjelder også på nett, og når du deler noe videre, blir du medansvarlig for det. Det finnes unntak, men hovedregelen er enkel: spør først.
Øv på dette temaet nå – 20 spørsmål om dagen, gratis og uten å oppgi kort.
Øv gratis nå →Vil du ha alt – hele boka, lydboka og ubegrenset øving? Full tilgang koster 199 kr, én gang.