Norge før og nå

Olje, velferdsstat og moderne Norge

Oljen forklarer norsk velstand, men prøven spør sjelden om oljen direkte. Den spør om hvem som betaler for velferden.

Kort fortalt

Oljefunnet i 1969 ga Norge store inntekter, men velferdsstaten hviler først og fremst på arbeid og skatt.

Slik henger det sammen

Norge begynte å lage elektrisitet av vannkraft på slutten av 1800-tallet. En egen lov holdt ressursen i offentlig eie. Derfor ble også oljen i Nordsjøen offentlig eid da den ble funnet i 1969. Inntektene ga Norge stor velstand. Derfor valgte politikerne å spare mye av pengene i et eget fond, kalt Statens pensjonsfond utland eller Oljefondet. Fondet skal komme framtidige generasjoner til gode. Men velferdsstaten er ikke bygget på olje alene. Den bygger på at folk jobber og betaler skatt. Skatten finansierer skole, helse og trygd. Derfor er høy sysselsetting avgjørende: flere i jobb betyr lavere utgifter til dagpenger og sosialstøtte. I dag preges Norge også av digitalisering, innvandring og internasjonalt samarbeid. Derfor handler bærekraft om mer enn miljø: det handler også om økonomi og sosialt ansvar for framtiden.

Dette må du kunne

• Olje ble funnet i Nordsjøen i 1969.

Begreper du bør kjenne

Nordsjøen

havområde der Norge har olje- og gassaktivitet

Oljefondet

statlig fond som sparer petroleumsinntekter

Bærekraft

utvikling som tar hensyn til framtiden

Velferd

ordninger som gir trygghet ved sykdom, alder, arbeidsledighet og omsorgsbehov

Oljenasjon

land der olje og oljeindustri er en viktig næring

Det grønne skiftet

omstilling til mer klimavennlig energi og næringsliv

Serviceyrke

jobb med tjenester til andre, som helse, handel og transport

Sysselsetting

hvor stor del av befolkningen som er i arbeid

Slik spør prøven om dette

Dette er temaet folk overvurderer mest. I de 216 offisielle eksempeloppgavene finner vi bare én oppgave som handler direkte om olje, næringsliv og omstilling, og den spør ikke om oljen i det hele tatt. Den spør om jordbruket: andelen som arbeider der, har falt kraftig, men matproduksjonen har ikke gått ned, fordi maskiner gjør arbeidet mer effektivt.

Så hvorfor lese temaet likevel? Fordi det er forklaringen bak et tjuetalls andre oppgaver. Prøven spør hele tiden om hvem som betaler: hvem betaler for at alle barn går på skolen, hvem dekker resten av tannbehandlingen, hvem har ansvaret for velferdsgodene, hvor stor del av lønna går til skatt, hvor stor del av statsbudsjettet går til NAV. Alle de svarene henger på den samme mekanismen: folk jobber, folk betaler skatt, staten og kommunene leverer tjenester.

Oppgavene her er nesten alltid begrepsoppgaver, ikke tallspørsmål, og aldri årstall.

De to fellene:

• Oljen mot arbeidet. Velferden hviler på arbeid og skatt. Oljen er et tillegg, ikke grunnlaget.
• Eierskap mot drift. Både vannkraften og oljen er offentlig eid ressurs. Private selskaper kan få rettigheter til å lete og utvinne i avgrensede områder, men eier ikke ressursen.

Prøv selv

Våre egne spørsmål om dette temaet. Trykk «Vis svaret» først når du har bestemt deg.

Spørsmål og svar

Hva finansierer egentlig velferdsstaten i Norge?

Arbeid og skatt. Når mange er i jobb og betaler skatt, får staten og kommunene inntekter til skole, helse, omsorg og trygd. Samtidig blir utgiftene til dagpenger og sosialstøtte lavere. Inntektene fra olje og gass kommer i tillegg og dekker omtrent en fjerdedel av de offentlige utgiftene.

Hva er Oljefondet?

Oljefondet heter egentlig Statens pensjonsfond utland. Staten sparer store deler av inntektene fra olje og gass der i stedet for å bruke alt med en gang. Poenget er at også framtidige generasjoner skal ha nytte av ressursene. Olje ble funnet i Nordsjøen i 1969, og fondet ble opprettet i 1990.

Hvorfor eier staten olje og vannkraft i Norge?

En egen lov sørget tidlig for at vannkraften ble værende i offentlig eie, selv om private selskaper bygde den ut. Da oljen ble funnet i 1969, valgte Norge samme løsning. Private selskaper kan kjøpe rettigheter til å lete og utvinne i begrensede områder, men selve ressursen tilhører fellesskapet.

Hvor jobber folk i Norge i dag?

De fleste jobber i serviceyrker: helse, handel, skole, transport og andre tjenester. I 1950 arbeidet over 20 prosent i jordbruket, i dag under 3 prosent. Antallet industriarbeidere har også falt sterkt de siste 30 årene. Matproduksjonen har likevel ikke gått ned, fordi maskiner gjør arbeidet langt mer effektivt.