Guide

Forskjellen på statsborgerprøven og samfunnskunnskapsprøven

Prøvene ligner, men de er ikke like. Her er forskjellene, satt opp mot hverandre.

Kort svar

Det finnes to prøver i samfunnskunnskap. De bygger på det samme pensumet, men de brukes til forskjellige ting.

• Samfunnskunnskapsprøven tar de fleste som går på opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Den kreves ofte når du skal søke om permanent oppholdstillatelse.
• Statsborgerprøven tar du når du skal søke om norsk statsborgerskap.

Den viktigste forskjellen er språket. Statsborgerprøven finnes bare på norsk. Samfunnskunnskapsprøven kan du ta på 23 ulike språk. Og det valget får følger, som du ser lenger ned.

Tallene side om side

Tallene er hentet fra HK-dirs egne sider om prøvene. Lenkene ligger nederst.

Hva er likt

Pensum er det samme. Begge prøvene tester det du skal lære i opplæringen i samfunnskunnskap: Norge før og nå, familie og helse, skole og utdanning, arbeidsliv, rettigheter og plikter, demokrati og styresett.

Formen er også lik. Du får flervalgsoppgaver på en datamaskin på prøvestedet. Du kan ikke bruke hjelpemidler. Du må vise gyldig legitimasjon.

Og andelen riktige du trenger er nesten den samme: 24 av 36 er 67 prosent, 26 av 38 er 68 prosent. Er du klar til den ene prøven, er du i praksis klar til den andre.

Hva som faktisk skiller dem

Språket

Dette er den store forskjellen. Statsborgerprøven finnes bare på norsk. Du velger bokmål eller nynorsk, og det er hele valget.

Samfunnskunnskapsprøven kan du ta på ett av 23 språk. På ti av dem kan du få oppgavene lest opp.

Bildeoppgaver

Samfunnskunnskapsprøven har oppgaver der du skal krysse av på riktig sted i et bilde. HK-dir skriver ikke hvor mange slike oppgaver prøven har.

Språknivå

HK-dir sier det rett ut, og det overrasker mange:

Altså: tar du samfunnskunnskapsprøven på norsk, er den språklig litt tyngre enn statsborgerprøven. HK-dir tallfester ikke hvor mye høyere nivået er — de sier bare «høyere enn A2».

Det betyr ikke at du bør la være. Pensum er det samme, og én prøve på norsk er fortsatt mindre arbeid enn to prøver. Men du bør vite det før du bestemmer deg, i stedet for å oppdage det på prøvedagen.

To ekstra oppgaver

Samfunnskunnskapsprøven har to oppgaver mer enn statsborgerprøven, og to flere som gir poeng. På begge prøvene finnes det oppgaver som ikke teller: 4 på statsborgerprøven, 4 på samfunnskunnskapsprøven. De er der fordi nye oppgaver prøves ut.

Du får ikke vite hvilke oppgaver som ikke teller. Derfor må du svare like grundig på alt.

Hvilken skal du ta?

Gå gjennom disse tre spørsmålene i rekkefølge.

1. Går du på opplæring i norsk og samfunnskunnskap nå? Da er samfunnskunnskapsprøven trolig allerede en del av løpet ditt. Prøvestedet melder deg som regel opp.

2. Skal du søke om norsk statsborgerskap? Da må du ha bestått enten statsborgerprøven eller samfunnskunnskapsprøven på norsk. UDI skriver det slik: prøven i samfunnskunnskap må være bestått på norsk, og har du bestått den på et annet språk, er ikke det tilstrekkelig.

3. Er du usikker på norsken din? Da er avveiningen reell. Tar du samfunnskunnskapsprøven på morsmålet ditt, blir selve prøven lettere. Men da dekker den ikke statsborgerkravet, og du må ta statsborgerprøven i tillegg senere. Tar du den på norsk, kan du være ferdig med én prøve i stedet for to.

Vi har skrevet en egen side om nettopp dette valget, fordi det er den enkeltbeslutningen som koster flest folk en ekstra prøve.

Én ting til om kravene

For norsk statsborgerskap er prøven bare én del. UDI krever også bestått prøve i norsk muntlig på nivå B1. Er du mellom 18 og 67 år, må prøvene være bestått når du leverer søknadsdokumentene hos politiet.

Botid, vandel og gebyr er UDIs område. Vi gjengir ikke de tallene her — sjekk dem hos UDI direkte, de er lenket nederst på siden.