Statsprøven
Lås opp

Øvingsspørsmål

Øvingsspørsmål om demokrati og rettigheter

Styresettet er en liten del av prøven, men de få tingene som går igjen, er lette å lære. Test deg her.

Før du begynner

Styresettet er ikke en stor del av prøven. I øvingsmaterialet vi har gjennomgått, altså seks åpent tilgjengelige øvingsprøver laget av andre enn HK-dir, utgjør demokrati og styresett rundt fem prosent av oppgavene. Det er ingen offisiell vekting. Men det er stoff med få, tydelige begreper, og det lønner seg å kunne dem.

Spørsmålene under er våre egne øvingsspørsmål. De er ikke fra den ekte prøven, og de er ikke offisielle. Svar først, og trykk «Vis svaret» etterpå.

1. Hva betyr representativt demokrati?

  1. Folket velger personer som tar beslutninger for dem
  2. Innbyggerne stemmer selv over hver enkelt sak
  3. Kongen peker ut dem som skal ta beslutninger
Vis svaret

Riktig: Folket velger personer som tar beslutninger for dem

I et representativt demokrati velger vi folkevalgte som bestemmer på våre vegne. Alternativet om å stemme over hver sak frister fordi det høres mest demokratisk ut, men det beskriver direkte demokrati.

Husk: Vi velger noen som bestemmer for oss.

2. Hva er Stortinget?

  1. Regjeringens fagorgan for lovarbeid
  2. Norges øverste folkevalgte organ
  3. Domstolen som prøver nye lover
Vis svaret

Riktig: Norges øverste folkevalgte organ

Stortinget er nasjonalforsamlingen som vedtar lover og statsbudsjett. Regjeringsalternativet frister fordi regjeringen forbereder lovforslagene, men den er utøvende makt.

Husk: Stortinget = folkets forsamling.

3. Hvem leder regjeringen i Norge?

  1. Stortingspresidenten
  2. Statsoverhodet
  3. Statsministeren
Vis svaret

Riktig: Statsministeren

Statsministeren leder regjeringen og statsrådene. Statsoverhodet frister fordi Kongen er statsoverhode, men han leder ikke den politiske styringen av landet.

Husk: Statsministeren leder regjeringen.

4. Hvor ofte er det politiske valg i Norge?

  1. Annethvert år, fordi valgtypene veksler
  2. Hvert fjerde år, fordi alle valg holdes samtidig
  3. Hvert år, fordi ett nivå velges om gangen
Vis svaret

Riktig: Annethvert år, fordi valgtypene veksler

Stortingsvalg og lokalvalg holdes hvert fjerde år, men i ulike år. Alternativet om samtidige valg frister fordi begge valgtyper har fireårsperiode.

Husk: Fireårsperiode, valg annethvert år.

5. Hva betyr det at Grunnloven bygger på maktfordeling?

  1. Kongen fordeler makten mellom partiene etter hvert valg
  2. Lovgivende, utøvende og dømmende makt ligger ulike steder
  3. All makt samles hos Stortinget for å gjøre styringen enklere
Vis svaret

Riktig: Lovgivende, utøvende og dømmende makt ligger ulike steder

Maktfordeling hindrer at ett organ får all makt. Stortingsalternativet frister fordi Stortinget er øverste folkevalgte organ, men det dømmer ikke i enkeltsaker.

Husk: Tre statsmakter, ikke én.

6. Hvorfor skal Kongen stå utenfor partipolitikken?

  1. Fordi Grunnloven forbyr ham å møte norske politikere
  2. Fordi han først og fremst representerer regjeringspartiene
  3. Fordi han representerer hele staten og ikke ett parti
Vis svaret

Riktig: Fordi han representerer hele staten og ikke ett parti

Statsoverhodet skal samle landet og ikke ta parti. Forbudsalternativet frister fordi rollen er upolitisk, men Kongen møter både regjering og opposisjon.

Husk: Kongen samler, partiene strides.

7. Hva gjelder hvis en religiøs regel er i strid med norsk lov?

  1. Den religiøse regelen gjelder foran loven
  2. Hver familie velger selv hva som gjelder
  3. Norsk lov gjelder for alle, uansett religion
Vis svaret

Riktig: Norsk lov gjelder for alle, uansett religion

Religionsfriheten gir rett til å tro og praktisere, men ingen religiøs regel kan sette norsk lov til side.

Husk: Loven står over religiøse regler.

Begrepene som går igjen

Representativt demokrati. Folket velger politikere som bestemmer på deres vegne. Det er forskjellen på et representativt og et direkte demokrati som ofte blir spurt om.

Stortinget og regjeringen. Stortinget vedtar lover og budsjett. Regjeringen, ledet av statsministeren, gjennomfører dem. Ordene høres nesten like ut, og derfor blandes de sammen.

Maktfordeling. Lovgivende, utøvende og dømmende makt ligger ulike steder, slik at ingen får all makt. Lær de tre ordene som en liste, med hvem som har hver av dem.

Kongen. Kongen er statsoverhode, men står utenfor partipolitikken. Han leder ikke regjeringen.

Religionsfrihet og norsk lov. Du har rett til å tro og praktisere, men norsk lov gjelder for alle.

Slik unngår du de vanligste feilene

Prøven bruker alternativer som er riktige om noe annet. «Regjeringen» er riktig om hvem som forbereder lovforslag, men ikke om hvem som vedtar dem. Les forklaringene under nøye: de forteller nøyaktig hva det gale alternativet handler om, og det er den forvekslingen du må lære å se.

Lær antall år mellom valg, stemmerettsalderen og tallene for Stortinget som tall, sammen med begrepet. Disse kan endre seg, så kontroller mot en ny kilde. Vår temaside om demokrati og Grunnloven og siden om statsmaktene samler dem.

Rettigheter og likestilling

Rettigheter er et bredere tema enn styresettet, og det er mer enn faktaspørsmål. Vi har derfor en egen temaside om menneskerettigheter og likestilling. Noen spørsmål om rettigheter handler om vanskelige tema, og dem viser vi bare i appen, ikke åpent her.

Fortsett i appen

Sju spørsmål er en smakebit. 20 spørsmål om dagen er gratis i appen, uten konto og uten kort, og de du svarer feil på, kommer tilbake.

Vil du ha flere? Øv videre på hele pensum: 20 spørsmål om dagen er gratis, uten konto og uten kort.

Øv gratis nå →

Vil du ha alt – hele boka, lydboka og ubegrenset øving? Full tilgang koster 199 kr, én gang.