Demokrati og styresett

Kongen og monarkiet

Kongen er statsoverhode uten politisk makt. Prøven spør nesten alltid om akkurat den forskjellen.

Kort fortalt

Norge er et konstitusjonelt monarki der kongen er statsoverhode uten reell politisk makt.

Slik henger det sammen

Norge er et konstitusjonelt monarki. Det betyr at kongen er statsoverhode, men ikke har politisk styringsmakt. Fordi folkevalgte organer styrer landet, er det regjeringen og Stortinget som bestemmer politikken. Kongen åpner Stortinget hver høst og har flere seremonielle oppgaver. Regjeringen møter kongen i statsråd hver fredag. Derfor er kongen til stede når viktige vedtak formelt stadfestes, uten selv å avgjøre innholdet. Kongen signerer lovene Stortinget har vedtatt, men bestemmer ikke innholdet i dem. Monarkiet skal stå over partipolitikken. Derfor skal kongen aldri ta parti i politiske spørsmål.

Dette må du kunne

• Norge er et konstitusjonelt monarki.
• Kongen er statsoverhode, men har ikke politisk styringsmakt.

Begreper du bør kjenne

Monarki

styreform med konge eller dronning som statsoverhode

Konstitusjonelt

begrenset av grunnlov og demokratiske institusjoner

Statsoverhode

person som representerer staten formelt

Seremoniell

symbolsk og høytidelig, ikke partipolitisk

Statsråd

fast møte mellom regjeringen og kongen hver fredag

Arverekke

rekkefølgen for hvem som arver tronen

Tronskifte

når en ny konge eller dronning overtar

Slik spør prøven om dette

Oppgaver om kongehuset er få, men svært forutsigbare. I de 216 offisielle eksempeloppgavene finner vi to oppgaver om kongen og monarkiet, og begge er begrepsoppgaver om rolle, ikke om personer.

Den ene spør hva slags styreform Norge har. Svaret er monarki. Den andre spør hvor mye politisk makt kongen har. Svaret er lite. Begge sjekker den samme innsikten: at Norge er både et monarki og et demokrati samtidig, og at det ikke er en motsetning.

Ingen av oppgavene spør hva kongen heter. Det er verdt å merke seg. Én oppgave i materialet teller riktignok konger, altså hvor mange som har sittet siden 1905, men rollen er det som gjentar seg.

Slik ser fellene ut:

• Konge mot statsminister. Statsministeren leder regjeringen og har den politiske makten. Kongen representerer staten.
• Signere mot bestemme. Kongen signerer lover Stortinget har vedtatt, og leder statsråd hver fredag. Han avgjør ikke innholdet.
• Monarki mot diktatur. Monarki betyr arvelig statsoverhode. Makten er begrenset av Grunnloven, derfor heter det konstitusjonelt monarki.

Huskeregelen: handler alternativet om å lage lover eller styre politikken, er svaret aldri kongen.

Prøv selv

Våre egne spørsmål om dette temaet. Trykk «Vis svaret» først når du har bestemt deg.

Spørsmål og svar

Har kongen politisk makt i Norge?

Nei, kongen har lite politisk makt. Norge er et konstitusjonelt monarki. Det betyr at kongen er statsoverhode og representerer landet, mens Stortinget og regjeringen styrer politikken. Kongen åpner Stortinget hver høst, leder statsråd hver fredag og signerer vedtak, men han bestemmer ikke innholdet i dem.

Er Norge et monarki eller et demokrati?

Begge deler samtidig. Styreformen er monarki, fordi statsoverhodet arver stillingen. Samtidig er Norge et demokrati, fordi folket velger Stortinget, og Stortinget kontrollerer regjeringen. Grunnloven begrenser kongens makt, og monarkiet skal stå over partipolitikken. Derfor kalles ordningen et konstitusjonelt monarki, og det er ikke en selvmotsigelse.

Hva skjer i statsråd?

Statsråd er det faste møtet mellom regjeringen og kongen, vanligvis hver fredag. Der blir viktige vedtak formelt stadfestet, og kongen signerer. Innholdet er allerede avgjort politisk av regjeringen eller vedtatt av Stortinget. Møtet er altså en formell bekreftelse, ikke stedet der politikken blir bestemt.

Hvor mange konger har Norge hatt siden 1905?

I de offisielle eksempeloppgavene er svaret tre: Haakon VII, Olav V og Harald V. Haakon VII var opprinnelig den danske prinsen Carl og ble valgt til konge etter folkeavstemningen om monarki i 1905. Oppgavene er laget før tronskiftet i 2026, så husk hvilken tid oppgaven er skrevet i.