Guide
Permanent oppholdstillatelse og samfunnskunnskapsprøven
Til permanent opphold holder det med et språk du forstår. Til statsborgerskap må prøven være på norsk. Det gjør språkvalget viktigere enn det ser ut.
Kort svar
Skal du søke om permanent oppholdstillatelse, må du bestå to prøver: muntlig norskprøve på minst nivå A2, og prøve i samfunnskunnskap på et språk du forstår. UDI skriver det slik:
Hvis du søker om permanent oppholdstillatelse etter 1. september 2025, må du ha bestått muntlig norskprøve på minst nivå A2 og ha bestått prøve i samfunnskunnskap på et språk du forstår.
Kravet gjelder alle mellom 18 og 67 år.
HK-dir sier det samme fra sin side, helt først på sin egen side om prøven: «Hvis du skal søke om permanent oppholdstillatelse, kan du ta samfunnskunnskapsprøven.»
Hva som endret seg 1. september 2025
Før denne datoen var det et krav at du hadde gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det kravet er borte:
Fra 1. september 2025 vil det ikke lenger være et krav om at du må ha gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å få rett til permanent oppholdstillatelse.
Timene er altså ikke lenger et krav for permanent opphold. Prøvene er det. For mange er det en forenkling. For noen er det tvert imot en innstramming, fordi de tidligere bare hadde plikt til opplæring og ingen prøver i det hele tatt.
UDI har publisert detaljerte overgangsregler om hvilket krav som gjelder deg, basert på når du registrerte søknaden og når du har time hos politiet. Vi gjengir dem ikke — de er datostyrte, og du bør lese dem i original.
Det viktige valget: hvilket språk
Her ligger poenget som kan spare deg for en hel prøve senere.
| Permanent oppholdstillatelse | Norsk statsborgerskap | |
|---|---|---|
| Norsk muntlig | minst nivå A2 | nivå B1 (med noen unntak) |
| Samfunnskunnskap | prøve på et språk du forstår | må være bestått på norsk |
Samfunnskunnskapsprøven kan tas på 23 språk. For permanent opphold er det helt greit å ta den på morsmålet ditt. For statsborgerskap er det ikke greit. UDI er tydelige:
Den avsluttende prøven i samfunnskunnskap må være bestått på norsk, hvis du har bestått den på et annet språk er ikke det tilstrekkelig.
Det betyr følgende. Tar du samfunnskunnskapsprøven på for eksempel arabisk nå, er permanent opphold i orden. Men den dagen du søker om statsborgerskap, må du ta en prøve til: enten statsborgerprøven, eller samfunnskunnskapsprøven om igjen, på norsk.
Tar du den derimot på norsk med én gang, dekker den begge deler. Én prøve i stedet for to.
Er det verdt det?
Ærlig svar: det kommer an på norsken din.
Argumentene for å ta den på norsk nå:
- Du slipper en hel prøve senere, med ny påmelding, ny prøveavgift og ny ventetid.
- Pensum er det samme uansett språk. Det er bare språket i oppgavene som endrer seg.
- Har du rett og plikt til opplæring i samfunnskunnskap, kan du ta prøven gratis én gang. Den gratisbilletten gjelder uansett hvilket språk du velger.
Argumentene mot:
- Samfunnskunnskapsprøven ligger på et høyere norsknivå enn A2. HK-dir skriver at norsknivået «regnes som høyere enn A2», mens statsborgerprøven ligger på A2.
- Stryker du, har du brukt opp den gratis prøven. Neste forsøk koster.
- Permanent opphold kan haste for deg. Statsborgerskap ligger ofte flere år fram.
En mellomvei mange overser: du kan ta samfunnskunnskapsprøven på morsmålet ditt nå for å sikre permanent opphold, og senere ta statsborgerprøven — ikke samfunnskunnskapsprøven — på norsk. Statsborgerprøven er den mildere av de to i språk. UDI skriver det rett ut i sin veiledning om unntak: «Prøven i samfunnskunnskap på norsk er vanskeligere enn statsborgerprøven.»
Når du velger språk
En praktisk detalj som overrasker mange: du velger ikke språk ved påmelding.
Du trenger ikke velge språk når du melder deg på prøven. Du velger språk når du skal ta prøven på prøvestedet.
Det gir deg litt tid. Du kan melde deg på, øve på norsk fram mot prøvedagen, og bestemme deg først når du sitter der. Men ikke bruk det som unnskyldning for å utsette avgjørelsen — øvingen er forskjellig avhengig av hva du sikter mot.
Er prøven ikke tilgjengelig på et språk du forstår godt, kan du søke om å ta den muntlig eller med tolk. Da må du kontakte prøvestedet så raskt som mulig etter påmelding.
Slik er prøven bygget opp
Samfunnskunnskapsprøven har 38 oppgaver. De fleste er flervalgsoppgaver med tre svaralternativer, der bare ett er riktig. I tillegg kommer bildeoppgaver «der du må krysse av på riktig sted i bildet».
Bare 34 av oppgavene gir poeng — HK-dir tester ut fire nye hver gang. Du må ha minst 26 riktige for å bestå, og prøven varer i maks 60 minutter.
Til sammenlikning har statsborgerprøven 36 oppgaver, 32 som gir poeng, og 24 riktige for å bestå.
Andre krav til permanent opphold
Prøvene er bare én del. Det er også krav om botid, om at du har hatt en oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent opphold, om inntekt, og om vandel. De tallene skriver vi ikke av. De står hos UDI, og de endrer seg.
UDIs eget råd er verdt å gjenta:
Hvis du ikke fyller kravene, bør du vente med å søke om permanent oppholdstillatelse.
Du kan søke om å fornye tillatelsen du har fram til kravene er på plass.
Slik øver du
Vi hjelper deg bare på norsk. Det er en bevisst begrensning: en quiz på engelsk ville ikke forberedt deg på den norske prøven, og statsborgerprøven finnes uansett ikke på andre språk enn norsk.
Pensum er gratis hos staten. 20 øvingsspørsmål om dagen er gratis hos oss, uten konto og uten kort. Vil du ha hele boka, lydboka og ubegrenset øving, koster full tilgang 199 kroner, én gang.
Klar til å øve? 20 spørsmål om dagen er gratis, og du trenger ikke oppgi kort.
Øv gratis nå →Vil du ha alt – hele boka, lydboka og ubegrenset øving? Full tilgang koster 199 kr, én gang.